Downsizing | Fra kaos til kontroll

Hva er downsizing og hvorfor skal du bry deg? Det håper jeg du vil kunne svare på etter du har lest dette innlegget. Hvis du ofte føler du deg uinspirert, overveldet og mislykket er dette noe som kanskje kan hjelpe å lette litt på trykket. Det gjorde det iallfall for meg.

Menneskene pleide å være sankere. Vi samlet på ting som kunne komme til å vise seg nyttige en dag, fordi vi ikke hadde tilgang på alt, slik vi har i dag. Menneskerasen ser ikke ut til å ha klart å tilpasse seg denne nye tilgjengeligheten, og mange av oss har fremdeles en tendens til å samle. Dette gjelder flere områder i livet vårt og gjør at vi bruker unødvendig mye tid på å forholde oss til tingene våre, tankene våre, følelsene våre, opplevelsene våre, fortiden og bekymre oss for fremtiden. Vi bruker mye tid på å ta valg, og det er lett å føle at man blir holdt igjen.

Er du fanget av ting?

Så hva er disse tingene du snakker om spør du kanskje. Jo, du vet. Gaver fra familie eller venner, klær som trenger å repareres, eller som du håper vil passe bare du går ned noen kilo. Tallerkensett til alle høytider, alt barna dine noensinne har laget, dagbøker fra barneskolen, papirer, kvitteringer, dokumenter, blader, sko for enhver anledning, pyntegjenstander, smykker, bagger og vesker, kunstutstyr, hermetikk, notatbøker, cd og dvd plater (ja, de finnes fremdeles!), bilder etc. Du skjønner tegninga. Jeg snakker om tingene i ditt liv. Tingene som gir deg hodepine og er et hodebry å finne ut av hvordan du skal sortere, oppbevare og lagre, samtidig som du føler deg fanget i en tidsklemme du har sluttet å kjempe i mot.

Det destruktive systemet

Vi samler som aldri før. Hva enn det er som er din guilty pleasure. Samfunnet har det og det har massevis av det og vi fortsetter å bruke som om vi var avhengige på utkikk etter vårt neste skudd. Vi er alle avhengige av noe, tror jeg. Piller, røyk, alkohol, vold, selvdestruktivitet, sukker, koffein, sex for bekreftelse, shopping, smerte, sminke, kosmetiske inngrep, overarbeid, overspising eller slanking. Avhengigheten ser kanskje annerledes ut enn disse eksemplene for deg, men det handler ofte om noe eller mye av det samme.

Uansett hva det er, avhengighetene blir redskapene vi tar i bruk for å slippe unna det fengselet vi har bygd til oss selv. Vi sitter inne på livstid og forsøker å døyve symptomene det bærer med seg, istedenfor å gjøre noe med rota til problemene våre så vi kan bli fritatt. Vi er alle en del av systemet. Et forstyrret system som opprettholdes fordi vi bruker det. Vi tviholder på det ved å bruke våre hardtarbeidende penger og vår tid, Det vi får i retur er mer stress, mer ubehag, mer depresjon, mer angst, mer tomhet, mer skyldfølelse, mer forvirring, mer konflikter, mer konkurranse og mindre mening. Vi skaffer oss mer ting, vi blir mer overveldet og sitter mer fast. Så skaffer vi oss mer. Og mer. Og mer. Og mer. Og enda mer. Og enda mer.

Kortvarig nytelse

Vi bruker shopping, hamstring og omorganisering for å fylle hullene, de udefinerte hullene i hjertene våre. For å tilfredsstille oss, for å føle på verdi og tilhørighet, for å belønne oss og for å trøste oss når vi er nede. Det er en trygghet i det kjente, en trygghet i det å vite at vi har noe, vi eier noe. Vi har ting. Derfor kan vi tenke at vi verdt noe. Men det stopper oss. Det får oss til å føle oss tunge. Det tar opp plassen i livene våre og i hverdagen vår. Plass som kunne vært fylt med enkelhet og flyt. Har vi i det hele tatt plass til oss selv i blant alle tingene våre? Eller er det nettopp det å ikke gjøre plasse til oss selv vi ønsker å oppnå? Kanskje er det nettopp det vi ønsker, å slippe å forholde oss til oss selv. For da må vi jo kanskje reflektere litt over hvordan vi har det, og gjøre noen endringer og det er jo skummelt.

Men når uhellet er ute. Når alt går rett vest. Hva da? Kommer tingene dine til å hjelpe deg å håndtere en krise? Hva vil de fem håndveskene gjøre for deg når du blir syk, eller om huset ditt brenner ned? Hva vil de flotte sesong tallerkenene, lagret med dvd filmer eller kottet med alle de fancy kjøkkenmaskinene gjøre for deg da? Ingenting. Men det føles jo så bra ikke sant? Som en liten del av himmelen. Den følelsen av å eie noe nytt. Følelsen av eksklusivitet. Håpet om at når jeg bare får kjøpt den tingen, da blir alt bra. Da forsvinner alle problemene mine. Det er herlig. Men så dabber det av og det eneste vi sitter igjen med er dårlig samvittighet, skam og tomhet. Fordi dypt nede, så vet vi. Vi vet at vi ikke trenger de tingene! Deretter starter selvkritikken, den indre mobberen er i gang med å kjefte på deg fordi du har tatt så dårlige avgjørelser.

Den sinnsyke sannheten

Kjenner du deg igjen? Tror du at du er alene? Tenk igjen. Likevel trenger vi å ta action. Den nedadgående spiralen er i full sving og stanser ikke før DU gjør noe med det. Vi trenger endring. Vi trenger først å fremst å bli bevisste på hva vi driver med. Få litt innsikt i galskapen. Se det fra litt andre perspektiver. Er dette et mønster som tjener oss? Hvis ikke, gjør noe med det! Slitsomt? Overveldende? Vet ikke hvor du skal starte? Jeg forstår deg, heng med meg fremover så skal vi klare det – sammen!

Hos meg dukket innsikten opp som lyn fra klar himmel en dag. Jeg har alltid fått høre at jeg “bare” trenger mer oppbevaringsplass. “Du trenger bare litt mer lagringsplass, så ordner det seg. Så jeg kjøpte mer oppbevaringsløsninger. Men så en dag forstod jeg noe essensielt.

 Jeg kjøper bokser, kurver, permer, hyller og skap så jeg kan organisere tingene mine. Tingene som jeg aldri bruker, aldri ser på, som ikke gir meg noe, men som opptar plass, samler støv og frarøver meg energi.

Selv om jeg trives med organisering til en viss grad for det gir meg glede når ting er ryddig betyr ikke det at jeg ønsker å bruke mer tid på det enn nødvendig. Det betyr heller ikke at jeg fortjener å gi meg selv flere muligheter til å mislykkes når det blir for mange ting og for liten tid til å klare å vedlikeholde et ryddig hjem. For hva får jeg igjen for det? Nada, niks, null. Jeg bruker store deler av min dyrebare tid her på jorda. Tid jeg aldri får igjen. På å ha ting jeg med veldig liten sannsynlighet kommer til å bruke igjen og det tømmer meg for energi. Hvem ønsker å bruke hele dagen lang på å organisere, rydde og spare på ting?

Unnskyldningene og realitetene

Vi har alle argumentene klare, har vi ikke? De gode gamle “sannhetene” vi baserer våre avgjørelser på.

“Jeg skal lese den boken når jeg får litt mer fritid.” Som om fritid er noe du ikke skaper selv, men noe som kommer flytende oppfordret til deg – når du bruker opp all tiden din på å shoppe, omorganisere, oppbevare og flytte rundt på tingene dine. Igjen og igjen og igjen.

“Jeg skal plukke opp den hobbyen når ungene flytter ut.” De går nå på barneskolen. Hvorfor skal du vente et tiår før du kan få det bedre? Hva hjelper det barna dine at du er utslitt?

“Jeg skal mest sannsynlig returnere til skolebenken, å fullføre den utdannelsen snart, jeg må bare få litt mer energi først.” Jada, ingenting skriker påfyll av energi som skyldfølelse over å ikke ha energi i utgangspunktet.

“Jeg kan ikke kaste ting som er i perfekt tilstand, bare for at jeg skal måtte betale for det igjen senere.” Sa jeg til meg selv da jeg så bort på min vakre og fantastiske el-gitar som jeg hadde ønsket meg så lenge, men som jeg ikke ante hvordan jeg skulle bruke og ikke hadde tid til å lære meg. Dette er bare et eksempel av flere. Det kan oppleves som trist, men sannsynligheten for at du kommer til å gjenoppta en bortvist hobby blir mindre og mindre jo lengre tid du lar passere, og jo mer tid du kaster bort på ting du ikke bryr deg om.

“Nei, den kan jeg ikke kvitte meg med! Den skal jeg spare til barna mine blir voksne. De vil sikkert elske det!” Vil de? Vil de virkelig det? Hvis du er usikker, er det en god ide å spørre dem først. Det er to ting jeg ble lei meg for at mine foreldre kvittet seg med uten å spørre meg først. Den rosa spisestolen jeg hadde da jeg var baby, og en koffert med gammeldagse kjoler. Bortsett fra det, har det gått fint. Jeg led ingen nød av manko på spisestoler eller gammeldagse kjoler heller forøvrig.

“Når jeg bare går ned 5 kg så kommer de buksene til å passe meg perfekt igjen!” Er du helt sikker på at det ikke er et litt urealistisk mål at du skal komme inn i klærne du bruke på videregående, når du er 29 år nå. Hvor mange år har de buksene ligget i skapet og gitt deg dårlig samvittighet? Du er bra nok akkurat som du er, det er ok å gi slipp.

Argumentene er mange og vi har alle hørt dem hundre ganger før. Tro på meg når jeg sier at jeg, som er veldig opptatt av miljøtiltak, har hatt store problemer med å skille meg fra ting, og synes fremdeles det kan være vanskelig. Men husk at du kan gi bort, donere, selger eller bytte. Ingenting må gå til spille. Når jeg endelig hadde kommet til en endelig avgjørelse på å ikke gjenoppta medisinstudiene, gav jeg alle bøkene mine til en kamerat som studerte idrettsfag. Det var så fantastisk godt å slippe å gå forbi den bokhylla hver eneste dag, å kjenne på en blanding av “stakkars meg”, “de svina som saboterte for meg”(aka meg selv, men hvem vil vel innrømme det? Lettere å skylde på alle andre omstendigheter utenfor meg selv. Merkelig nok tok det meg aldri videre…) og “mislykka”. Tingene hadde fått en god avslutning, et nytt hjem og jeg hadde gjort noe bra for meg selv og for kameraten min. Vinn vinn!

Downsizing = Å rydde plass til det som virkelig betyr noe

Jeg liker å se på downsizing som en mulighet for at noe som betyr noe for meg, eller noe jeg trenger mer av skal få plass. Jeg rydder ikke bare unna for ingenting. Men jeg rydder plass til det som kommer og til meg selv. Jeg graver meg selv ut. Jeg blir fri igjen.  Jeg innså at jo mindre ting jeg har i hjemmet mitt, jo mindre tid bruker jeg på å opprettholde de rommene jeg oppholder meg i. Mindre tid brukt på å rydde, vaske og opprettholde? Ja takk! Snakkes stress, kaos og følelse av å ikke strekke til. (Iallefall på noen områder av livet, de områdene du rår over.)

Du fortjener å få fri fra ting, så du kan ha mer fritid, rom og ro. Mindre problemer, mindre skyldfølelse. Å lære seg å gi slipp på materialistiske ting er en prosess. Jeg forstår det godt om du føler på motstand nå. Men den følelsen av å få mer plass, det er vidunderlig! Når får du mest lyst til å sette deg ned å skape noe kreativt eller studere eller lage mat? For meg er det når jeg ikke er omringet av rot og kaos og ting som skal organiseres og ryddes bort dag ut og dag inn.

En klok person sa en gang: Hvis du tror du har for mye ting så har du for mye ting. Han hadde selvsagt helt rett. Geniet. Så jeg forsøker å leve etter huskeregelen til Marie Kondo. “Hvis det ikke er noe du elsker, liker eller trenger, la det gå.”

Så, er du klar for downsizing? I løpet av den neste tiden vil jeg ta de av dere som ønsker å gjøre en ending, med på en reise hvor vi går systematisk til verks for å komprimere ulike områder med ting. Du kan alt lese første innlegg: Fra kaos til kontroll i garderoben. Snakkes der!