Opplev mer lykke | Vær den du er

Hvordan kan vi gå fra å overleve til å optimalisere?

Hvis du forsøker å kjøpe lykke, stjeler du fra deg selv. Lykke er allerede tilgjengelig for deg helt gratis. Så hvordan får vi mer av det? Hvordan kan vi jobbe aktivt mot å oppleve mer glede?

Hvilke briller ser du verden gjennom?

Velkommen til denne serien om lykke. Her vil jeg drøfte og beskrive ulike perspektiver eller “briller” vi kan velge å bruke for å åpne opp for å kunne oppleve mer lykke i hverdagen. Disse brillene vil også fungere som verktøy vi kan ta i bruk for å håndtere lidelse. Vi er like på mange måter, men har ulike behov. Hva som blir utslagsgivende for deg vil ikke nødvendigvis være det for alle andre. Det er et viktig perspektiv å ha med seg i selvutvikling.

Dette blir kanskje en annerledes vri på lykke enn hva du er vant til. Det handler ikke om å ta seg sammen og bare forsøke å sette pris på de små tingene eller å bare tenke mer positivt. Det handler egentlig mer om å tørre å være ærlig med seg selv og sin opplevelse uansett hvordan den er. Være modig og stille seg undrende og kritisk til hvorfor vi tenker, føler og handler slik vi gjør. Undersøke hvilke fenomener som er med på å påvirke dette og se etter sammenhenger, slik at vi kan ta grep.

Bli din egen lykke ekspert

Serien vil handle mye om å fri oss fra vrangforestillinger, illusjoner og “sannheter” og det er en oppfordring til å tørre å tillate deg å føle på ubehag, undersøke hva ekte opplevelser gjør med deg og ta læring av det. Gå på trynet. Bli forbanna. Kjenn adrenalinet pumpe mens du har mest lyst å kline til noen rett i fleisen eller skrike høyt i frustrasjon. Vær ekte. Vær modig. Det vil også handle om hvorfor du kanskje ikke finner håp og hva du kan gjøre med det.

Hvordan kan vi kan forholde oss til alt som skjer med oss, og i oss? Hvordan vi kan møte oss selv og ta oss selv på alvor og virkelig være der for oss selv på en hensiktsmessig måte? Jeg deler innsikter fra mitt liv. Men de er nettopp bare det. Innsikter. Det betyr ikke at jeg tror jeg er en ekspert som sitter på alle svarene. Tvert i mot oppfordrer jeg dere til å bli deres egen ekspert og dele dine egne innsikter, for det er du som lever ditt liv.

Ta med deg det du finner nyttig, slipp tak i resten. Her kommer første del:

Del 1: Lykke i det å være seg selv

Tror du at å tørre å være oss selv har noe å si for hvor lykkelige vi kan oppleve å være?

Denne første delen handler rett og slett om hvordan vi i større grad kan tørre å være oss selv. Være den du er uansett hvor du er. Være autentisk på godt og vondt. Det kan absolutt virke skummelt og vanskelig for mange, men er frigjørende når vi får taket på det. Mye av frykten vi kjenner på rundt dette er heldigvis ubegrunnet. La oss se nærmere på noen fenomener og sammenhenger som påvirker vår evne til å være oss selv.

Å anerkjenne faktum

Vi har mange tendenser. En av dem er å løpe etter lykke og vekk fra smerte. Vi liker å unngå det som er ubehagelig og ønsker å separere oss fra det. Lykke kan vi finne i det faktum at det at det er fullstendig normalt å ha det vondt og å separere oss fra vår opplevelse og det vi står i. Å løpe fra et faktum hjelper ingen. Uansett hvor vanskelig det er å akseptere at noe er som det er akkurat nå så er det nødvendig for å komme videre.

#sannhetsbombe Ingen har noensinne løst et problem før de faktisk har anerkjent at det var et problem i utgangspunktet. Sånn er det med lidelse også. Skal vi klare å åpne opp for et nytt perspektiv på lidelsen så må vi først bli enige med oss selv om hvor vi står i utgangspunktet.

Å annerkjenne at noe er et faktum er ikke det samme som å si at det som skjer eller har skjedd er noe vi liker. Det handler om å objektivt anerkjenne hva vi opplever uten tillagt tolkning. Jo mer motstand du forsøker å gi et faktum, jo mer du kjemper imot, jo mer lidelse får du igjen. Så hvorfor fortsette med det? Fordi du fortjener å lide? Ingen fortjener det.

En praktisk øvelse:

Neste gang det går skikkelig dårlig, lukk øynene og prøv å si setningen nedenfor. Avslutt med et skikkelig dypt pust helt ned i magen og helt ut gjennom munnen. Gjenta gjerne flere ganger, til du kjenner at det letter.

«Jeg anerkjenner alt dette. Hva det enn er. Helt til bunn av det og helt tilbake til opprinnelsen. Og det er greit. «

Tips! Å anerkjenne faktum fungerer for alle situasjoner hvor du ønsker å gjøre et skifte, en endring eller finne en løsning. Det er selve nøkkelen til bevisst endring!

 

En aktiv eller passiv strategi

En annen tendens er å gi opp og velge å grave oss ned i lidelsen. Å stanse kampen mot motstand er bra, men hva gjør du deretter? Ofte må vi gi oss selv litt slack. Vi må stanse med det vi driver med og ta noen skritt tilbake, få oversikt og revurdere. Ta en pause. Det er en sunn strategi for å hente oss inn igjen, hvile, reflektere og justere før vi går på med ny giv igjen. Det er en aktiv strategi.

Å gi opp derimot er noe annet. Det er en passiv strategi. Da har du ikke forsøkt å bruke ulike perspektiver for å komme ut av lidelsen eller å forsøkt å mestre det som oppleves vanskelig på en mer hensiktsmessig måte. Det er lett å forsterke det som er vanskelig gjennom belærende og dømmende pekefingre. Vi øker lidelsen ved å dømme vår egen kapitulasjon istedenfor å se større på situasjonen.

Tillatelse til å være menneskelig

Vi må huske på at det er både lov og nødvendig å ha vanskelige opplevelser. Det er uunngåelig å komme gjennom livet uten å ha opplevd ubehag. Å havne i strevsomme situasjoner betyr ikke at du har mislykkes. Vi bør tillate oss å ta i mot og lytte til alle følelsene våre fordi de kan gi oss viktig informasjon. Informasjon om hvem vi er, hva som er viktig for oss, hva som kjennes feil, hva vi vil og ikke vil. Det er gjennom erfaring vi finner oss selv.

Ved å anerkjenne følelsene våre forteller vi oss selv at det er ok å ha vår egen opplevelse, ok og lære underveis og ikke ha alle svarene. Å undetrykke følelser er ingen gode ide. De vil bare komme tilbake sterkere om de ikke får audiens og i noen tilfeller kan det gjøre deg syk eller sette deg ut av spill.

Når det handler om vanskelige tanker og følelser som fører til lidelse som vedvarer over tid uten at vi greier å komme oss ut på egenhånd, da må vi be om hjelp. Dette er ikke et tegn på svakhet, men heller det motsatte. For det krever mye av oss, å være sårbare og si høyt det vi er redde for, i frykt for at vi ikke skal bli tatt på alvor. Be om støtte til å be om hjelp. Det er absolutt lov og mange ganger også nødvendig! Vi må ikke gjøre alt alene!

Du er ikke dine opplevelser

Lykke er ikke bare fravær av lidelse. Vi kan finner den og mye lettelse i hvordan vi velger å tolke og håndtere lidelse. Sett i det perspektivet er det soleklart at vi trenger lidelsen og at det kan faktisk til og med være en inngangsport til lykke. Hvordan møter vi oss selv i det som er vanskelig?

Vi kan være sinte, men vi er ikke sinte. Vi opplever sinne. En følelse vil komme, men den vil også gå. Klarer vi å skille mellom oss selv og hva vi opplever vil mye kunne løsne. For selvsagt er det utrolig deprimerende og tenke at vi er håpløse (permanent) istedenfor å tenke at jeg er i en situasjon som oppleves håpløshet akkurat nå (midlertidig). Det er en ganske stor forskjell og det føles ganske annerledes. Er du enig?

Lidelsen ligger i tolkningen

I årevis trodde jeg det var noe feil med meg fordi alle rundt meg smilte og lo hele tiden og så ut til å alltid ha det gøy mens jeg strevde med å finne glede eller engasjement i det meste. Tankene jeg hadde om at det var noe feil med meg fordi jeg ikke var som de andre, ble “sannheten” som holdt meg nede.

Jeg led fordi jeg tolket situasjonene dit hen til at jeg var ødelagt istedenfor at jeg opplever ulike situasjoner som vanskelige og ugreie. At det ville vært normalt og oppleve det og ikke minst at alle situasjoner og opplevelser er midlertidige. Kort fortalt kan man si at man ikke lider på grunn av situasjonen, men man lider på grunn av hva slags perspektiv man har på situasjonen. Det perspektivet man ofte inntar automatisk uten å ha valgt det aktivt, får lov å leve videre å avgjøre hvordan du har det, når vi ikke stiller spørsmål ved realismen i det.

Alle opplevelser og uttrykk er like mye verdt

Å oppleve lykke blir mulig når vi kan tillate oss seg å være hele. Når vi kan akseptere oss selv i det gode og vonde. Når vi kan anerkjenne at vi er alt og ingenting på en gang. Karpe beskriver: “Den grå hoddien min er matcha med sørpen. Betongen her er følelsesløs. Og blokkene vi bor i er kvalt i tåke. Men jeg er en påfugl…” 

Det er helt nødvendig å tillate seg å oppleve å være på den nedre delen av skalaen for å klare å ha det bra og føle seg mer lykkelig rett og slett fordi fordi det er er uunngåelig, og fordi som vi lærte vil motstand mot ubehag skape mer lidelse. Men det er også viktig fordi det vi viser andre ikke er hele bildet av den vi er og heller ikke alt vi er.

Vi kan føle oss presset, fanget, eller som et tomt skall, men vi er påfuglen, alle fargene, hele skalaen. Hva som kommer ut i ulike situasjoner kan være en overraskelse. Men av det som manifesterer seg er ikke det ene bedre enn det andre. Det er ikke riktig eller galt. Begge deler bare er likeverdige uttrykk for noe vi står i der og da. Det gjør oss ikke til bedre eller dårligere mennesker. For det er bare det det er- et utrykk. Det er derfor vi aldri bør dømme noen basert på det ytre. Fordi det kan bare gi oss en liten bit av et større bilde. Vi er mer, vi er alt.

Å jakte på lykke

Lykke er ikke en permanent tilstand, det er en sinnsstemning eller en følelse av glede som kommer på besøk. Når vi minst aner det, men også når vi aktivt gjør noe for å endre perspektivet vårt uten å ignorere eller skyve vekk det som er ubehagelig og vanskelig. Derfor vil den også forlate oss, til vår ofte store sorg og gjentatte forsøk på å kontrollere den og holde den igjen.

Prisen vi må betale for å oppleve gleden er nettopp å stanse jakten på den, stanse forsøkene på å fange den og kontrollere den. Når vi slipper taket i forsøket, så tillater vi det å dukke opp helt naturlig. Likevel er det mye vi kan gjøre for å åpne oss opp for muligheten. Uten å kontrollere. Uten å henge oss opp i detaljene. Men i det å bare sitte å se på, og bare være uten å prestere, mens verden bare glir forbi, som OnklP ville sagt.

Å skifte fokus

Er det mulig å finne glede når jeg er lei meg eller sint? Det korte svaret er: Ja. Ved å anerkjenne faktum og skifte fokus. Fordi selv om du ikke liker meg, misforstår meg eller feilaktig anklager meg og jeg blir lei meg eller sint på deg, så vet jeg også hvem jeg er. Jeg kjenner meg selv og vet hva jeg står for. Jeg vet at jeg er mer enn hva du ser og mer enn hva jeg selv ser. Jeg kjenner mine egne intensjoner og vet at de er gode, uansett hvordan det manifesterer seg ute i verden eller hvordan andre oppfatter meg. Derfor kan jeg elske meg selv betingelsesløst uansett.

Å ja, den klissette setningen der kom utrolig nok fra meg. Jeg som har brukt årevis på å dyrke mitt eget selvhat. Et hat jeg fôret med beviser hver eneste dag for å holde meg selv nede. For jeg kjente ikke til noe annet og jeg forberedte meg på den dagen der noen kom til å fortelle meg at jeg hadde hatt rett hele tiden. Og når den dagen kom skulle jeg være forberedt. Den dagen kom aldri forresten, og selv om den hadde kommet, ville jeg nok kjempet imot uansett.

Å akseptere seg selv

Jeg liker meg selv. Selv om jeg kan oppleves som en bedreviter, en som er litt for ærlig for sitt eget beste og som er irriterende opptatt i de små detaljene fordi jeg ikke klarer å dy meg når jeg ser forbedringspotensiale eller potensiale for forenkling. Det som betyr noe er jo nettopp intensjonene bak det jeg gjør. Jeg gjør det jeg gjør fordi jeg bryr meg om andre, men innser at det kan virke slitsomt og jeg vet at jeg ikke alltid har rett og at det finnes flere gode løsninger på en sak. Men selv om jeg blir frustrert, sint, lei meg, gjør masse feil  eller til og med kan oppfattes som både rar og teit så elsker jeg meg selv. Fordi hvorfor ikke?

Synes ikke jeg at andre uavhengig av problemer, atferd, fortid og teite utsagn fortjener å bli elsket? Jo. Ok, så da burde det jo gjelde meg også, for jeg er jo en del av alle, er jeg ikke? Jo. Så å ikke gjøre det vil jo være ekstremt kontraproduktivt ikke sant? For jeg vet jo hva som ville skjedd om jeg valgte det motsatte. Mobbe meg selv dag inn og dag ut. Det tok meg ikke akkurat til et bedre sted. Så hvorfor fortsette med det?

Din mening er den eneste som betyr noe

Hvis du ikke liker meg? Vel, synd for deg. Jeg gidder ikke å bruke en eneste kalori på å få deg til å endre mening om meg.

Dette beskrev jeg i en samtale jeg hadde hvor vedkommende smilte og forstod hva jeg mente – heldigvis. Det er ikke det samme som at andres mening om meg ikke påvirker meg. Jeg er jo ikke laget av stein. Det er heller ikke sånn at jeg viser verden fingern og ikke gidder og ta tak i ting med meg selv som jeg vil forbedre eller finne mer hensiktsmessige løsninger på.

Det jeg mener er at jeg er ferdig med å la andres oppfattelse av meg bli viktigere enn min egen mening. At jeg ikke vil la mine innbilte tanker om hva andre tenker om meg endre min egen oppfattelse av meg selv. For ofte er det jo nettopp bare det – en hypotese om hva andre tenker om meg – som kan være milevis fra sannheten. Uavhengig av det så trenger ikke jeg andres aksept, bekreftelse eller anerkjennelse for å ha troen på at jeg er bra nok eller for å tillate meg selv å ha det bra.

Så lenge jeg kjenner meg selv og mine egne intensjoner kan ingenting andre gjør eller mener velte meg. Les mer om det i dette dypdykket om Kind Living. Cluet er derimot at du må ønske deg selv vel. Og det kan være noe av det vanskeligste vi jobber med gjennom livet. Å ha troen på at vi fortjener å ha det bra, fordi vi er så utrolig flinke til å dømme oss selv negativt. Selv når det som skjer rundt oss ikke har noe mer oss selv å gjøre.

#sannhetsbombe Det har ingenting å si hva andre synes om deg! Hvilke forhold du VELGER å ha til deg selv avhenger ene og alene av hva DU selv synes, tenker og føler om deg selv. Og da mener jeg bakenfor tanker, følelser, opplevelser og atferd. Den du er på bunn. I fare for å ødelegge overraskelsen: Du er god på bunnen!

Ti huskeregler

Som dere kanskje har forstått tror jeg absolutt at hvor mye lykke du får kjenne på henger sammen med i hvor stor grad du tørr å være deg selv. Hvis vi tar en rask oppsummering av artikkelen over har du 10 huskeregler for hvordan du kan være deg selv oftere og dermed kunne oppleve mer lykke.

1. Tillat deg å oppleve ubehagelige tanker og følelser, det er helt normalt!
2. Anerkjenne din egen opplevelse uansett hvor mye du misliker den.
3. Ikke skyv vanskelige ting under teppe eller kjemp imot, det gjør alt verre.
4. Be om hjelp og støtte dersom du ikke kan grave deg selv ut av lidelse!
5. Påvirk hvordan du har det ved å innta nye perspektiver på situasjonene du havner i.
6. Husk at du er grunnleggende god, bakenfor tanker, følelser og opplevelser.
7. Dropp forsøk på å kontrollere tanker og følelser, det er umulig!
8. Bli kjent med deg selv via din respons på tanker, følelser og opplevelser.
9. Aksepter deg selv i det gode og i det vonde. Ingen uttrykk er bedre eller mer verdifulle enn andre.
10. Bli kjent med den ekte deg. Hva du synes om den du er, er det eneste som betyr noe.

Det var det for den første delen av denne serien. Hatet du den? Jaja, du vet hva jeg sier om det. Bryr meg ikke. Neida. Uansett vil jeg veldig gjerne høre hva du synes og om du er enig eller uenig i noe av dette?

Neste gang skal vi se på et verdifullt tema som likevel har skapt stor konflikt i meg, spesielt på grunn av min oppvekst. Nemlig takknemlighet. Håper vi ses der.