Hva er egentlig ekte bærekraft? Hvorfor skal vi bry oss og hvordan kan en bærekraftig strategi se ut i praksis?

Hvis du driver eller ønsker å starte din egen bedrift, så skal det godt gjøres å ikke ha fått med seg den grønne bølgen. Fokuset på miljøvennlige produkter øker og forbrukerne etterspør mer etiske alternativer. Dette er gode nyheter! Men hva betyr dette med bærekraft for oss som driver business? La oss se på det sammen!

Hva er bærekraft?

Så hva er egentlig ekte bærekraft? Bærekraft eller sustainability som det heter på engelsk handler om å bygge noe stødig, noe varig. Hvordan får man til det? Vel. jeg mener at man må bygge en solid grunnmur. En grunnmur basert på etikk og verdier som er til et felles beste. Deretter må man holde seg på matta. For det vil komme mange fristelser. Da gjelder det å være bevisste på hva man ikke vil bidra til. Med tunga rett i munnen tar man bevisste valg for en felles fremtid for alle.

Bedriftene har et stort ansvar

Som bedrift av dagens og morgendagens produkter og tjenester mener jeg det kommer et ansvar for å drive bærekraftig. Et ansvar man kan velge å ta på alvor, eller ignorere. Man kan velge å reprodusere en vaklende standard eller man kan velge å sette ned foten og si nei takk til alt det som ikke er bærekraftig. Hvis du er eller var en bedriftseier – hva slags bedrift vil du være en del av? Som forbruker, hvilke bedrift ville du lagt igjen pengene dine hos?

Hva kjennetegner en bærekraftig bedrift?

I våre øyne er bærekraftige bedrifter de som stille strengere krav til hvem man velger å samarbeide med og hva man skal samarbeide om. Det er de som ikke komprimerer egne verdier, etikk eller filosofi for å ekspandere, tjene mer penger eller få mer makt. De som vurderer hva slags konsekvenser deres valg får for andre utover seg selv og handler aktivt deretter. For menneskene, samfunnet, dyrene, miljøet og bedriftene.

Det er de som tør å sette seg idealistiske mål og jobbe seg gjennom motstand for å oppnå nye og bedre standarder som kan bringe oss videre helberget inn i fremtiden. De som tør å si nei takk når de får et tilbud som ikke er godt nok på bordet, men som likevel kan være vanskelig å si nei til.

Ja, vi kan få til mye bra med mer penger. Men om vi lukker øynene når noe er galt, og bare tar i mot pengene, hvordan kan vi egentlig stole på oss selv da? Og hvis vi ikke kan stole på oss selv, hvordan kan vi forvente at andre skal gjøre det?

Flat struktur, samskaping og inkludering

Vi mener at bærekraftige bedrifter har fokus på mangfold, på inkludering og fellesskap. De forstår verdien i ulik bakgrunn, ulike egenskaper og ferdigheter. De ser ikke en som mer verdt enn en annen basert på status eller titler. De ser menneske og anerkjenner det som skapende og deltakende.

De skaper plass til alle enten på giversiden eller mottakersiden, og forsøker å bygge broer i mellom slik at man kan forenes istedenfor å separeres. Man jobber ikke som konkurrenter men som ett lag. Team Earth. Laget hvor vi allerede alle er medlemmer, men hvor ikke alle enda klarer å delta på lik linje. Laget hvor det heller ikke skal være nødvendig å være like for å kunne leve et verdig, godt og meningsfullt liv.

Bærekraftige bedrifter jobber for å øke deltakelsen, samarbeide og skape verdier gjennom og med alle mennesker. Som forbrukere, bedriftseiere, ildsjeler og alle andre roller menneskene måtte velge å ta. De anerkjenner at individene er ekspertene i sitt eget liv og på sitt eget liv. De har troen på at ethvert menneske kan finne sin egen vei og sine egne løsninger. At disse løsningene må gro rot i et felles beste for å være bærekraftig og dermed klare å overleve over tid.

Hva er problemet med hierarki?

Så mye av dagens samfunn bygger på et hierarki hvor man skaper noen vinnere og flere tapere. Der det ikke finnes systemer for å fange opp og bistå de som strever mest, er det fremdeles slik at «de sterkeste overlever». De med mest makt og penger kan manipulere, skaffe seg fordeler og gevinst på bekostning av andre. Dette opprettholdes blant annet gjennom byråktrati.

Hva gjør man om man ikke klarer å konkurrere eller henge med de sterkeste? Da faller man utenfor. Dette gjelder igjen: mennesker, samfunn, dyr og naturen og bedriftene. Noen få sitter å kontrollerer store deler av de felles ressursene. Felles ressurser som vi egentlig burde bestemme over og fordele i fellesskap. Den eneste måten å fase dette ut på er å bli bevisst på hva dine handlinger bidrar til. Skal vi få et ny og bedre struktur i samfunnet må vi velge etikk og bærekraft.

Alle får ikke tilgang

Det koster å være en som har innflytelse. I eget liv, i arbeidslivet og i det sosiale liv. Få er født med en gyllen inngangsbillett til makt, men noen er det. Resten av oss må jobbe for å oppnå posisjoner i samfunnet hvor vi kan bestemme mer over oss selv og våre muligheter. På veien må man kjempe seg gjennom tungvinte systemer og papirarbeid.

Nye teknologiske løsninger gjør det vanskelig for den eldre generasjonen å ha fullstendig autonomi. Manglende språk og kulturforståelse skaper barrierer, stigmatisering, diskriminering og utestengelse. Enten reelt eller i konsekvensen av en opplevd illusjon.

Se opp for grønnvasking

Stadig flere bedrifter, leverandører og produsenter hiver seg på bruken av honnørord som bærekraftig, miljøvennlig, grønt, naturlig, plantebasert, vegetarisk og vegansk. De gjør det for å skape seg «grønn goodwill» med et grønt image. Ord, uttrykk og statistikk brukes bevisst for å villede forbrukeren på en slik måte at bedriftene slipper ansvarliggjøring og straff.

En melkeprodusent definerte at de har fokus på bærekraft ved å velge miljøvennlig emballasje og sikre at mennesker har tilgang på et variert kosthold. Bærekraftig for hvem? Lønnsomt for dem på kort sikt er jo «bærekraftig» for dem nå, men det er negative konsekvenser for oss alle på lang sikt. Når vi vurdere må vi alltid ha med oss langtidsperspektivet.

Penger styrer markedet og etterspørselen bidrar til at uetiske bedrifter og bransjer vil reduseres etterhvert som forbrukerne blir mer kritiske og krever mer. Ting som ikke er bærekraftig på sikt er ikke bærekraftig nå.

Mindre bærekraftige bedrifter er dessuten i sterk vekst, noe som lett gjør de til målskiver for profittsøkende opertunister. Det er absolutt slik at man kan utrette mye, fortere, med mer penger fordi man raskere kan vokse og komme i posisjon til å kreve mer av partnerne. Likevel er det viktig å huske på at kan man utrette mye sammen, om mange små samarbeider!

Ekte bærekraft har ingen bivirkning

Vi har alle et valg om hvordan vi skaffer oss midler og makt. Der det ikke finnes en god løsning er det et behov som kan fylles. Vi kan skape en mer bærekraftig løsning. Ha fokus på hva du og din bedrift kan gjøre for å unngå netagive konsekvenser for fellesskapet , både alene og i samarbeid med flere. Bærekraftig utvikling kan gjennkjennes ved at det gir positive ringvirkninger, istedenfor følger som ødelegger for felleskapet.

Markedsføringens skyggeside

Som forbrukere er det vårt ansvar å være kritiske til produsenter og leverandører. Hvis ikke vil vi la oss lure av harmoniske, morsomme reklamer og gode markedsføringsstrategier. I dag går det reklamer på tv hvor produsentene beskriver produktene sine som plantebaserte. Bare fordi de har et lite innhold av planter i seg, ikke fordi de er 100% plantebaserte som man lett vil tro. Slik bruk av ord og uttrykk gjør forbrukerne veldig forvirret og man ender opp med å kjøpe feil.

Produsentene viser oss bare det de vil vi skal se. De viser oss koselige reklamer av dyr som løper ute og koser seg. Likevel viser tall at mindre enn 1% av alle griser i matproduksjonen får tilbringe livet utendørs. Hjernen vår er satt sammen slik at den lapper sammen små snutter av informasjon til en «virkelighet». Hjernen klarer ikke å skape en fullverdig virkelighet basert på manglende informasjon, og dette vet og utnytter produsentene via villedende markedsføring.

Kjøpe seg bedre samvittighet

Rettferdiggjøring av dårlig dyrevelferd gjemmes lett bak fancy merkeordninger som gir lite eller ingen gevinst for dyrene det er snakk om. Dette er noe av den groveste manipulasjonen der ute. Disse ordningene får utrolig nok leve videre i beste velgående og forbrukerne blir bedratt. Bedriftene kan ikke bli straffet for det de ikke sier eller ikke viser, og det er det viktig at vi som forbrukere vet.

Mange kjøper seg bedre samvittighet gjennom klimakvoter. Hva skal vi gjøre med disse pengene, når magfoldet av artene i havet har dødd ut? Når regnskogen, verden lunge, er brent ned for å få plass til å dyrke enda mer dyremat til en produksjon som er alt annet en miljøvennlig og bærekraftig? Du kan kaste penger på et problem, men med mindre det gjøres aktive tiltak som faktisk fungerer, så hjelper det ikke hvor mye penger man har.

Forbrukerne fortjener åpenhet

Man forsøker å gjemme «det stygge» for forbrukerne. Kamerateam slipper ikke inn på slakteriene under slakt i frykt for hva forbrukerne vil tenke om denne såkalte «humane» avlivingen. Når forbrukerne stiller spørsmål blir de ofte møtt med standardsvar, en runde rundt grøten eller stengte dører. Det er så mye makt i ord og bilder og hvordan vi bruker dem.

Det er ikke for ingenting at det brukes enorme summer på markedsføring for å skjule det som skjer bak lukkede dører. Dyreproduksjon er bare en av mange eksempler på industrier hvor produsentene og bedriftene forsøker å gjemme realitetene for kundene.

Hvis man mener man driver etisk, hvorfor har man da et behov for å skjule deler av produksjonen? Full åpenhet og ærlighet er det minste vi som forbrukere bør kunne forlange.

Alle valg har en konsekvens

Du er bare så sterk som det svakeste leddet blir det sagt. For å si det på en annen måte. Om du stjeler fra andre, stjeler du deg selv. Alle våre valg får konsekvenser for fellesskapet og fremtiden. Alt du gir, får du igjen. Enkelt og greit. Er du grei mot andre, føler du deg bra. Er du ugrei mot andre føler du deg ikke så bra. Hva skjer når vi ikke føler oss bra?

Vi mister vi kontakten med oss selv og den vi egentlig er innerst inne. Da begynner vi å tvile på oss selv og gå i negative spiraler. Vi handler i frykt. Det enorme potensialet vi alle besitter forminskes til vi til slutt ikke kjenner oss selv igjen og all meningen med livet virker å visne bort. Vi lever ikke lenger, vi bare overlever. På autopilot.

Vil du unngå dette? Les mer om hvordan du kan stanse den negative spiralen å ta bedre valg i dette dypdykket om livsstilen Kind living.

Å handle ut ifra et felles beste

Hva forteller dette oss? At det er et iboende grunnlag i oss alle å ville bidra til et felles beste fordi det er det som gjør at vi har det bra. Og det fellesskapet innebærer selvfølgelig også deg selv. Hvis noen lider, uansett hvem, så må vi alle betale for det. Det går dermed ikke ann å handle egoistisk og vinne. Likevel forsøker mange. Igjen og igjen.

Når havet er tomt og trærne er kuttet ned. Da finnes det ikke mer vann eller luft. Selv om ikke alle bidro til elendigheten, rammer det oss alle. Derfor må vi alle bidra for å skape nye og bærekraftige løsninger som ikke går på bekostning av noe eller noen andre. For husk at ekte bærekraft ikke har noen bismak – hverken på kort sikt eller lang sikt.

Er du bedriftseier, gründer eller selvstendig næringsdrivende? Kanskje du går med en ide i magen, som enda ikke er satt ut i livet. Vil du lære mer om bærekraftig konseptutvikling? Da kan du lese om 5XWIN – Greenseed’s strategi for bærekraftig utvikling her.